Mennesker over andre mennesker
For en liten tid tilbake bestemte jeg meg for å lære mer om Roald Amundsen. Jeg var nettopp ferdig med en bok, og hadde behov for å finne ut hva jeg skulle lese videre. I flere år hadde jeg også vært klar over at Tor Bomann-Larsen hadde skrevet en grundig og avslørende biografi om polfareren. (Hurtig sammendrag: Født 1872, førstemann på sydpolen foran engelskmannen Robert Scott, ble aldri funnet etter at han forsvant under en redningsaksjon i nordishavet - 55 år gammel).
Men hvorfor lese om en fyr som døde for snart 80 år siden?
Jeg tror noe av svaret må ligge i at jeg så lenge jeg kan huske har vært interessert i mennesker som har stukket seg ut på et eller annet vis. De kanskje mest interessante er de som har hevdet seg over alle andre, gjerne kjempende mot strømmen, for til slutt å vinne en knusende seier. Og da helst en seier basert på intellekt, kunnskap og viljestyrke. Hva som egentlig interesserer meg ved disse menneskene, er at jeg vet at de generelt sett hadde like stor sjanse som hvem som helst andre til å hevde seg, men likevel var det noe som gjorde at nettopp disse klarte det. Det er kanskje det at disse menneskene kunne vært deg eller meg, men noe gjorde at de skilte seg ut.
Jeg snakker om mennesker som Buddha, Alexander den store, Julius Cæsar, Jesus Kristus, Keiser Augustus, Harald Hårfagre, Leonardo da Vinci, Marco Polo, Abraham Lincoln, Fridtjof Nansen og altså Roald Amundsen. Sånne folk. Noen har naturligvis stukket seg noe mer ut enn andre, men alle har i stor grad hevet seg over den “gemene hop”.
Spørsmålet er: Hva er nøkkelen til suksessen? Det er nok mange faktorer som spiller inn, men på det personlige plan vil jeg si at det kan virke som at det er noen ting som er fellesnevner: selvinnsikt, aktiv målsetting og motivasjon. Dette er ting jeg også er overbevist om at de fleste av oss kan få til. Men ett sted må man begynne.
Nå skulle det vise seg at Amundsen ikke var en utrolig edel mann. I stor grad var det Nansen som var hjernen bak sydpolekspedisjonen. Det var også Nansens skip Fram som ble brukt til å frakte mannskap og forsyninger til ekspedisjonens base på iskanten. Men Amundsen gjorde det han følte han måtte og gjennomførte. Nok om det. Spennende og interessant bok: Roald Amundsen - En biografi.
August 5th, 2007 at 01:08
Hei, hei Espen!
Jeg tror også at viljestyrke spiller en del inn når det gjelder å oppnå noe man har drømt om lenge. Motivasjon er bra, men når man ikke mobiliserer viljen sin, så kanskje man ikke kommer så innmari langt?
Eller hva tror du selv, Espen?
Og joda, jeg tror fortsatt at man kan motivere seg selv så mye man bare vil, eller bli motivert via andre kilder, men når man ikke tar seg sammen og sier at dette ønsker man å oppnå, dette vil man ha for _enhver pris_, så er det ikke sikkert man vil komme lenger enn nødvendig?
Så viljen må nok være tilstede, det er jeg overbevist om. Det er der kraften ligger, tror jeg
Mia
August 5th, 2007 at 22:08
Hei igjen, Mia!
Dette er et tema som opptar meg veldig for tiden. Motivasjon, viljestyrke og målsetting. Dette er forskjellige ting som må til for å komme seg noen vei i dette livet. Og hvordan i all verden skal man skaffe seg disse mystiske evnene?
Som jeg vel sa: Jeg tror det handler mest om å begynne et sted, og da helst i riktig ende. Og den enden tror jeg heter “selvinnsikt”. Har man selvinnsikt, kan man finne ut av hva man vil. Da kan man sette seg mål. Og vet man hva man vil, og har satt seg konkrete mål, så kommer nok motivasjonen også - hvis målet bare føles riktig. Til sist kommer det vanskeligste: Viljestyrken. Uten den kommer man ikke i gang, men uten de foregående tingene hjelper det heller lite med viljestyrke også.
Var kanskje akkurat det du også mente.
Jeg har planer om å skrive litt lengre om dette emnet litt senere, så jeg lar det være med dette for nå.
Takk for at du kommenterer!