Fluenes Herre

Et lite boktips mens vi venter på at våren skal slå ut i full blomst.

Da jeg gikk på gymnaset på begynnelsen av nittitallet, viste engelsklæreren oss en filmatisering av en roman som heter “Fluenes Herre”. En sånn passelig bra film. Det var et par scener som festet seg inni hodet mitt. Men den kom ikke inn på topplisten over mine favorittfilmer. Ikke i nærheten en gang. Så derfor tenkte jeg ikke noe mer over romanen den var bygget på. Jeg var ikke interessert i å lese en sånn passelig bra roman. For jeg tenkte jo at boken ville være omtrent som filmen. Dessuten visste jeg jo hvordan det gikk. And that’s a showstopper.

Her er hva den handler om:

Fluenes herre er historien om en flokk skolegutter som strander på en ubebodd koralløy etter et flykrasj. De velger en leder, Ralph, som forsøker å skape et samfunn med faste regler og oppgaver for hver enkelt. Men Ralphs samfunn går til grunne i rivalisering og barbari. Det som en gang var en flokk vanlige gutter, blir til en bande primitive villmenn.

Siden den gang har boken dukket opp flere ganger. Av en eller annen grunn. Etter hvert ble jeg også klar over at forfatteren William Golding fikk Nobels Litteraturpris. Så dukket den opp på lister over “verdens beste bøker”.

Så da “Fluenes Herre” lyste mot meg fra en bokhylle på biblioteket her om dagen, bestemte jeg meg for å lese den. Til tross for at jeg kjente slutten.

Jeg leste den på to dager. En fantastisk spennende og interessant bok. Og “velkommen etter” vil sikkert mange si. Jeg kan bare skylde på en velmenende engelsklærer som “hindret” meg i å lese den tidligere.

Som du sikkert gjetter, er boken mye bedre enn filmatiseringen. Filmen kan på ingen måte måle seg, og er ikke mer enn en vag illustrasjon av den originale historien. Innholdet avviker dessuten i så stor grad at de nesten ikke kan sammenlignes.

De som har lest romanen vil nok være enige med meg i at den er ganske så moraliserende. Men samtidig forsøker den å peke på hva det er som gjør at “siviliserte” mennesker kan forvandles til “villmenn” når de rette omstendighetene er tilstede. Golding vil ha dette til å være noe som medfødt og en form for iboende ondskap i alle mennesker.

Med alle kriger og folkemord som har foregått, og fremdeles pågår, vil jeg si at boken fremdeles er høyst aktuell. Selv mer enn 50 år etter at den ble skrevet.

Hvis du synes sosialpsykologi er interessant, eller hvis du bare er ute etter en veldig spennende og lettlest historie, eller begge deler, er dette neste bok. Hvis ikke vil du sikkert angre på at du ikke leste den tidligere, den dagen du omsider henter den hjem fra biblioteket.

PS: Det er laget to filmatiseringer. Vi så den som ble laget i 1990. 1963-versjonen skal være bedre.

16 Responses to “Fluenes Herre”

  1. Anathema Says:

    NB: Denne kommentaren har ikke noe med bloggposten din å gjøre.

    Dette er en generell oppfordring til bloggere om å besøke Maria Mytterist og gi uttrykk for nulltoleranse for personhets (http://syvforlykke.wordpress.com/2008/02/26/min-forakt-for-en-viss-blogger/).

    Jeg har tatt utgangspunkt i lenkegjengen til HHS, men send gjerne denne oppfordringen videre til andre bloggere.

    Hvis vi er mange nok som sier fra, kan vi kanskje lykkes i å sende et signal om at blogger ikke skal brukes til personsjikane.

  2. Espen Says:

    Anathema:
    Jeg synes ikke det er så veldig ålreit at du bruker bloggen min til å promotere kampanjen deres. Og spesielt ikke når Maria kritiserer HHS på en dårlig måte, for å si det mildt. Jeg kan skjønne at dere er frustrerte, men dette er personhets så god som noen annen. Hvis man først føler behov for å kritisere andre, så bør man vel også holde seg saklig og konkret.

    Så vennligst ikke mer av slikt i mine kommentarfelt.

  3. Petter Says:

    Anathema: I denne forbindelse kan det være relevant å få med seg mer informasjon. Denne kommentaren peker på litt historie. Å mobilisere på denne måten kan sees på som ett bidrag til mer splittelse imellom HHS og Mytteristen. Og de som velger side i konflikten.

    Espen: beklager avsporingen, men dette er kanskje interessant med tanke på tema i boken også? Liker du ikke dette har du selvfølgelig rett til å slette, men da synes jeg ikke flere sider kommer godt frem i dette kommentarfeltet.

  4. Espen Says:

    Petter:
    Jeg vurderte å slette, men som du sier så ville det hindret meg i å si hva jeg mente om saken. Når det først er kommet så langt, har jeg ikke så mye imot videre debatt. Jeg siktet mest til at jeg ikke vil ha mer av at folk bruker bloggen min i forbindelse av promotering av sine egne saker, i alle fall ikke når det er såpass betente ting.

    Samtidig har du rett i at temaet i denne konflikten har visse paralleller til boken, så det er kanskje ikke så helt på viddene likevel..

  5. Anathema Says:

    Hei, Espen! Beklager sent svar - så det ikke før nå. Jeg beklager også at jeg sendte deg det forrige innlegget - jeg respekterer selvfølgelig synspunktet ditt ovenfor. Du får ikke noe mer sånt fra meg.

    Ellers vet jeg ikke om du fikk med deg hvordan jeg faktisk kommenterte saken, men jeg tror jeg fikk frem meningen min på en saklig måte og uten at det ble tolket som personhets eller valg av side.

    Lykke til med boken.

  6. Espen Says:

    Anathema:
    Jeg husker ikke nøyaktig hvordan du kommenterte det, men jeg husker deg nå i alle fall som en sindig kommentator generelt, så du håndterte det sikkert bra. :)

    Det er mulig jeg begynner å bli gammel, men jeg kjenner at denne typen intriger ikke beveger meg særlig lenger. Kanskje jeg ble herdet da jeg var aktiv på bbs-er i steinalderen.

    Boken er altså lest for lenge siden, men takk likevel.

  7. neppe.no Says:

    Boktips…

    Ansvar for ytringer på nett og Fluenes Herre ser ut til å være interessante bøker.
    ……

  8. Petter Says:

    Nå har jeg også lest boken. Takk for tipset.

    Det var et par ganger jeg hadde lyst til å legge den fra meg underveis. Ganske grotesk historie med en del moralske dilemmaer. Forfatteren sa det godt selv synes jeg: den handlet om drapets ekstase.

  9. Espen Says:

    Petter:
    Bare hyggelig.

    Grotesk, men ikke så helt urealistisk heller. Etter min mening er det det som gjør denne boken så bra. Den bør kunne lære oss noe om hvor tilbøyelige vi kan være til å hengi oss til disse primitive følelsene til tross for at vi “vet bedre”. Jeg synes den gir sosialpsykologisk innsikt i hva som kan forårsake både krig, folkemord og nazisme; emner som er vanskelige å fatte ved bare å se dem fra utsiden.

  10. Petter Says:

    At boken er så realistisk synes jeg er skremmende. Forståelig at den fikk Nobels litteraturpris.

    Det var en del dilemmaer. Velge det ene eller det andre. Ta en avgjørelse. Det er lett å spørre seg (og egentlig vanskelig å ikke tenke på) om Ralph kunne gjort noe annerledes for å få ett annet resultat. Frykten burde nok vært håndtert bedre, men det er grenser for hvor god kontroll man har over seg selv.

  11. Espen Says:

    Petter:
    Ralph kunne sikkert gjort andre valg, men det spørs om det hadde hjulpet stort. Kanskje hadde prosessen bare gått enda kjappere da. Ralph var jo dessuten bare rundt 12 år, og de andre like gamle og yngre. Således kan oppførselen på en måte unnskyldes siden de ikke kunne forventes å ha noen gode forutsetninger for å skjønne hva som var i ferd med å skje. Men desto større tankekors bør det jo da bli for oss voksne at heller ikke vi klarer å hindre at disse tingene skjer i dagens samfunn.

    Forresten: Hvis du syntes denne boka var bra, vil du sikkert også like George Orwells Animal Farm (Kamerat Napoleon), hvis du ikke allerede har lest den. Deilig engasjerende samfunnsmoralisme det også. :)

  12. HvaHunSa Says:

    Ojda, blir jeg omtalt her også gitt. Nå har altså jeg aldri vært involvert i noen kampanje, hverken denne eller noen annen, ikke har jeg noen gang angrepet MM eller gjort henne noe på annen måte heller, hvilket jo fremkommer av mangelen på saklighet i posten hennes, men det er utrolig hva man kan bli dratt inn i bare folk er frekke nok og en selv står laglig til.

    Det jeg egentlig skulle, var å levere en flåsete “velkommen etter”. Jeg leste nemlig boken for over ti år siden. Og dessuten har jeg noen studiepoeng i sosialpsykologi. Den pensumboken er like sterkt å anbefale som Fluenes Herre :-D

  13. Espen Says:

    HHS:
    Nei, altså det var en kampanje MOT deg da, skjønner du. Eller i alle fall forsto jeg det slik.

    Og jeg tenkte nok at du var en av dem som ville komme til å si “velkommen etter” når det gjaldt “Fluenes Herre”. :)

  14. Marisa.! Says:

    Hmm, eg såg faktisk denne filmen på tv i går.. Eg blei ganske sjokka ved flere anledninger, likte den ikkje i det hele tatt…
    I begynnelsen var det bare noen smågutter som var havnet på en øy, så ender de opp med å drepe hverandre.. Neineinei…

    Men du som er littt mer “inn” i filmen/boken enn meg, ka har tittelen med innholdet å gjøre?!

  15. Espen Says:

    Marisa:
    Takk for at du kom innom! Jeg blir alltid helt over meg av begeistring når noen finner grunn til å kommentere. :)

    Som du sikkert skjønte av innlegget mitt, er boken langt å foretrekke fremfor filmen. Filmen har ikke den minste sjans til å formidle de små ting som utgjør helheten i dette mesterverket. Så du må absolutt lese boken.

    Når det gjelder tittelen, så refererer den til nettopp det jeg har bilde av øverst her: grisehodet. Jeg husker ikke helt hvor godt det kommer frem i filmen, men det er fullt av fluer, og det “snakker” til Simon når han kommer til stedet alene. Fluenes Herre sier at han skal ha det litt “gøy” med Simon. Du husker sikkert hvor “gøy” dette ble.

    Alt i alt er nok “Fluenes Herre” et bilde på det “onde” som lever i menneskene, og som gjør at Jack og de andre blir som de blir. De som er kristne vil nok se på dette som en slags manifestasjon av Djevelen.

    Jeg tror ikke på Djevelen, men jeg er ikke i tvil om at dette “onde” gjemmer seg i de fleste mennesker. I mine øyne er den eneste måten å overvinne dette på å høyne sin egen bevissthet i forhold hva som driver oss.

  16. Marisa.! Says:

    Ååå, sånn å forstå!
    Men eg skal prøve å få lest den en gang! Er ikkje så aktiv på litteratur-fronten..
    Begynte på den første Elling-boken i påsken, da leste eg 80 sider.. No er eg på side 98.. I bok 1 av 4..
    Så det kan ta en stund før eg får lest den:p!

Leave a Reply