Ikke overraskende er The Wire et veldig friskt pust i krimserie-sjangeren. Etter å ha sett de to første episodene, begynner plottet og karakterene å feste seg.

Noe som er spesielt med denne serien, er at den viser virkeligheten fra begge sider. Selv om det virker som om hovedvinklingen er fra etterforskernes ståsted, går forfatterne også inn for å vise hva som beveger seg i hodene til folkene i ghettoen. Faktisk tar de for seg alt fra dommere og politisjef til dophuer og langere, med hele spekteret mellom. Egentlig ikke noe helt nytt, men det er mye mer nyansert og “usminket” i The Wire enn jeg har sett i noen annen amerikansk krimserie tidligere. Vanligvis er det de “snille” og de “slemme” stort sett i skarp sort/hvitt-kontrast. Her er grensene mer utvisket. I The Wire er de snille ofte slemme, og de slemme viser seg å være mennesker.
Jeg velger også å tro at den store andelen svarte i hovedrollene ikke skyldes at man kun ønsker å være politisk korrekt. At stort sett alle som bor i ghettoen er svarte kommer jo ikke som noen overraskelse, men vanligvis besettes de fleste av snille-rollene av hvite skuespillere. The Wire virker det som har mer realistisk fordeling.
Det er også fint at ting for en gangs skyld ikke utspiller seg i NY eller LA, men altså i Baltimore.
Her gjelder det å følge med på hver eneste episode, og jeg gleder meg skikkelig til den neste.