Jubel

Lars Peder Brekk overtar som snegleminister etter Terje Riis-Johansen som nå er blitt sjef for oljen, og i sin tid innførte sneglepolitet; derav tittelen snegleminister. Brekk skal selvsagt ikke bare beskjeftige seg med krigen mot mordersneglene, men skal også ha ansvar for landbruket i ledige stunder.

Dette er ting Senterpartiet har god greie på, så det er betryggende å vite at vi har dedikerte eksperter engasjert når Dagbladet nå melder om at en “supersnegle” kan være under produksjon i evolusjonsfabrikken. Dagbladet er som vanlig litt vel ivrige i sin journalistikk, og putter på en overskrift om at supersneglene allerede er funnet i både Norge og Sverige over artikkelen fra NTB.

Hvis vi leser litt nøyere, ser vi at dette skrekkscenariet kun er en teoretisk mulighet foreløpig. Det dreier seg altså om at den urnorske hardhausen skogsneglen kan krysse seg med den sultne, men litt pinglete iberiaskogsneglen (mordersneglen).

Resultatet kan da bli en sulten hardhaus, en helt ny art av disse monstrene. Disse må naturligvis få et nytt navn. Siden det muligens ikke er noen som har tenkt på dette ennå, vil jeg benytte anledningen til å døpe den “supermordersnegle”, eller vent.. “Super” høres for snilt ut. “Marerittmordersnegle” skal det være.  Det blir sikkert noe ala “Arion tyrannus” på latin, men det kan være det samme.

Men fortvil ikke (ennå). Denne nye arten kan like gjerne bli en pinglete anorektisk snegle: “pinglesnegle” eller “Arion anorexia”.

Den som lever får se. God sommer!

NTB (via Dagbladet) kan melde om at landbruksministeren vår endelig har funnet noe å bruke tiden på. Terje Riis Johansen har satt av 3 millioner kroner til driften av et sneglepoliti. Hit skal man kunne ringe for å få hjelp mot den fryktede iberiasneglen, altså selveste mordersneglen! Hjelpen kan bestå i tips om bekjempelse eller rett og slett utrykning til åstedet.

Riis Johansen lover at betjentene i sneglepolitiet vil få både god utdanning og tilstrekkelig myndighet til å kunne ordne opp.

Vi får da tro vårt om dette var en fornuftig prioritering. Kanskje var Riis Johansen så ivrig etter å bevilge mer penger til politiet at han ikke så noen annen utvei enn å opprette en egen politietat under Landbruksdepartementet? For det “ordentlige” politiet sorterer vel under Justisdepartementet.

I kveld scoret Jens stort da han var hos Grosvold. Han har i grunnen alltid virket som en ganske likendes kar, til tross for politisk ståsted, men litt imponert ble jeg over at han gjerne ser både Sopranos og The Wire på dvd. Fem episoder i slengen sammen med sønnen er hva han godt kan kalle kvalitetstid. Slik bruker han tiden sin når han en sjelden gang har fri på en lørdag. Det er statsministeren sin det.

Bilde: Harry Wad

Jeg har bestemt meg for at dette skal være en nyttig blogg. Eller det skal i alle fall ikke være en sutreblogg. Det er nemlig fort gjort å skrive om folk og dyr som man føler seg litt bedre enn. Jeg kunne for eksempel skrevet mye sutring om valget i USA eller om den hyklerske nye “miljøbevisstheten” som alle menneskene i verden nå er i ferd med å få. Men sånt skal jeg ikke skrive om. Det blir for negativt. Det kommer ikke noe godt ut av det. Så da får det heller bli litt lenger mellom hver gang jeg skriver noe.

Men jeg kan skrive om en litt morsom nyhet da. Kina har nemlig forbudt bruken av plastposer (kjent som “påsær” her i Sandefjord). Det er BBC som melder dette. Da dreier det seg om typen handlepose, hvis jeg skjønner det riktig. Myndighetene begrunner dette med at et overforbruk av plastposer har resultert i alvorlig forbruk av energi og ressurser, samt skapt mye forurensning. Dette er vel de samme kameratene som smekker opp et nytt kullkraftverk i uka, er det ikke? Vel, et sted skal man begynne. Og alle monner drar, eller noe slikt. Heia Kina!

Jeg sutrer ikke altså, for dette er egentlig et godt tiltak. Etter hva jeg kan huske å ha lest så går det faktisk mye energi til for å produsere disse posene. Og de er heller ikke så resirkuleringsvennlige. Det er klart det er litt pes, men vi hadde nok vent oss til å ta med handlenett til butikken etter hvert også. Akkurat som alle aksepterer røykeloven.

Det har vært litt småprat omkring nyheter, og om hva som er interessante nyheter. For min del er de fleste “vanlige” nyheter ikke bare uinteressante, men også direkte uønskede. Nyheter på tv unngår jeg så godt jeg kan.

(more…)

Jeg merker at Nobels Fredspris mister cred. Når sluttet fredsprisen å handle om fred? Har klimaendringene nå så til de grader varmet opp hjernene til folk at absolutt alt kan kobles til klima? FNs Klimapanel og Al Gore, med sistnevnte i spissen selv-føl-ge-lig, har som alle mennesker nå vet fått Nobels Fredspris i dag. (more…)

Det er helt klare fordeler og ulemper ved ikke å være anonym blogger. Kanskje er ulempene tydeligst, men jeg vil påstå at det er noen viktige fordeler også.

For veteranene innen bloggosfæren, er sikkert dette et tema som ble ferdigdiskutert for hundrevis av år siden. Men til tross for at web er yrket mitt, hadde jeg fremdeles ikke trådt inn i bloggernes tvilsomme rekker den gangen i urtiden. Så derfor. Les mer de som gidder. (more…)

I dag var det tid for min årlige tannlegetortur. Det vil si: Det har ikke alltid vært årlig. I år var vel i grunnen første gang det kun hadde vært ett år siden sist. Men nå er jeg blitt voksen tror jeg. Når man klarer å gå til tannlegen jevnlig til tross for at man vet at det er tildels store smerter forbundet med det, så er man blitt et hakk mer voksen. Ok da, så er det ikke så store smerter, og i en alder av 34 år så burde man muligens klare å få til dette uansett. Voksen eller ei.

Men altså.. Jeg visste hva jeg skulle gjennom, for jeg var på en sjekk for to uker siden. Da fant hun ut at det bare var en gammel fylling som var løs. Flott. Det betyr bedøvelsesprøyte, boring, pussing, fylling, laserstråling og atter mer pussing. 1.170 kroner kostet denne løse fyllingen å reparere. Jeg klager ikke da.

Akkurat sprøytestikking og boring og den smæla der synes jeg faktisk ikke gjør så vondt. For tannlegen min er veldig sympatisk. Hun hater nemlig også at det gjør vondt når hun selv skal behandles. Hun må ha masse, masse bedøvelse sier hun, men så får hun sikkert sprøytene til innkjøpspris også. Hun er i alle fall veldig flink til å sette sprøytene, så jeg merker ikke stort.

Det er først når jeg er ferdig hos min sympatiske tannlege at den virkelige torturen begynner. Når jeg skal inn til min sympatiske tannpleier. Også hun er veldig søt og hyggelig. Men du verden så vondt det gjør når hun setter i gang! Jeg er litt plaget med tannsten, så hun krafser, klorer, pusser med sandpapir og sandblåser til slutt med en salt/sitron miks. Det er sikkert mange som kjenner seg igjen. Denne torturen er jeg ganske så stolt av meg selv som klarer å gjennomføre helt frivillig.

Og til slutt, etter at jeg har spyttet ut tre, fire munnfuller med blod og stein, er vi ferdige. Jeg får litt fuktet papir til å tørke blodet av ansiktet. Så foreslår hun at jeg bruker tanntråd hver dag. Og det gjør jeg allerede, forteller jeg henne. Men den tanntråden er nok ikke bra nok. Også anbefaler hun at jeg skal bruke elektrisk tannbørste. Og det gjør jeg også allerede. “Hmmm. Ja, men det er jo flott. Da ses vi neste år.”

All denne moroa kostet til sammen ca 2.200 kroner og tok til sammen ca en time å gjennomføre. Men jeg klager ikke altså. Klager du?

Her i Sandefjord er det mange som er redde for en liten morder som sniker seg rundt om natten. Det er ikke bare én forresten, det er store gjenger. De kryper stille og ubemerket inn i hagene til stakkars engstelige villaeiere som ligger og vrir seg i svette sommernetter. De ligger og lytter. Hvor mange kommer hit i natt?

(more…)

I en kommentartråd etter Egoistens innlegg om Kommunal- og regionaldepartementets informasjonskampanje i forbindelse med årets kommune- og fylkestingsvalg, kom vi inn på emnet politisk reklame.

Det er noe jeg er skeptisk til. Skeptisk, men ikke beint motstander av. Og ikke politisk reklame generelt heller nødvendigvis, men mer spesielt valgkamp-reklame. Hvorfor? Jo, fordi etter min oppfatning har reklame ofte en høy andel av påvirkning av underbevisstheten. Budskapet trenger ikke være spesielt fornuftig. Det viktigste er å få prentet inn merkevaren. Det kan være så enkelt som å få prentet inn at Fremskrittspartiet er det lurt å stemme på. Ingen spesiell grunn. Fargene var fine. Dama var pen. Stemmen var betryggende. (more…)