Lars Peder Brekk overtar som snegleminister etter Terje Riis-Johansen som nå er blitt sjef for oljen, og i sin tid innførte sneglepolitet; derav tittelen snegleminister. Brekk skal selvsagt ikke bare beskjeftige seg med krigen mot mordersneglene, men skal også ha ansvar for landbruket i ledige stunder.

Dette er ting Senterpartiet har god greie på, så det er betryggende å vite at vi har dedikerte eksperter engasjert når Dagbladet nå melder om at en “supersnegle” kan være under produksjon i evolusjonsfabrikken. Dagbladet er som vanlig litt vel ivrige i sin journalistikk, og putter på en overskrift om at supersneglene allerede er funnet i både Norge og Sverige over artikkelen fra NTB.

Hvis vi leser litt nøyere, ser vi at dette skrekkscenariet kun er en teoretisk mulighet foreløpig. Det dreier seg altså om at den urnorske hardhausen skogsneglen kan krysse seg med den sultne, men litt pinglete iberiaskogsneglen (mordersneglen).

Resultatet kan da bli en sulten hardhaus, en helt ny art av disse monstrene. Disse må naturligvis få et nytt navn. Siden det muligens ikke er noen som har tenkt på dette ennå, vil jeg benytte anledningen til å døpe den “supermordersnegle”, eller vent.. “Super” høres for snilt ut. “Marerittmordersnegle” skal det være.  Det blir sikkert noe ala “Arion tyrannus” på latin, men det kan være det samme.

Men fortvil ikke (ennå). Denne nye arten kan like gjerne bli en pinglete anorektisk snegle: “pinglesnegle” eller “Arion anorexia”.

Den som lever får se. God sommer!

Reglene er som følger:

1. Plukk opp nærmeste bok.
2. Åpne på side 123.
3. Finn den femte setningen.
4. Publiser de følgende tre setningene.
5. Tagg fem personer og skriv hvem som tagget deg.

Bibelen var tilfeldigvis nærmeste bok. Og i typisk bibelsk stil kan jeg sitere fra 3. mosebok side 123:

Når det går sæd fra en mann, skal han bade hele kroppen; han er uren til kvelden. Hvert klesplagg eller skinnplagg som det kommer sæd på, skal vaskes, det er urent til kvelden. Når en mann har samleie med en kvinne, og det går sæd fra ham, skal begge to bade; de er urene til kvelden.

Dette var jo et festlig lite stykke fra “Loven om kjønnslig urenhet”.

Så var det hvem jeg skal tagge videre da.. Jeg velger Lene, Paal Christian, Mariann, Selvisk og Frøken Makeløs.

NTB (via Dagbladet) kan melde om at landbruksministeren vår endelig har funnet noe å bruke tiden på. Terje Riis Johansen har satt av 3 millioner kroner til driften av et sneglepoliti. Hit skal man kunne ringe for å få hjelp mot den fryktede iberiasneglen, altså selveste mordersneglen! Hjelpen kan bestå i tips om bekjempelse eller rett og slett utrykning til åstedet.

Riis Johansen lover at betjentene i sneglepolitiet vil få både god utdanning og tilstrekkelig myndighet til å kunne ordne opp.

Vi får da tro vårt om dette var en fornuftig prioritering. Kanskje var Riis Johansen så ivrig etter å bevilge mer penger til politiet at han ikke så noen annen utvei enn å opprette en egen politietat under Landbruksdepartementet? For det “ordentlige” politiet sorterer vel under Justisdepartementet.

Nå er det ingen tvil lenger. Meteorologene mener at det muligens har vært vår helt siden slutten av desember her på Østlandet. Det blir litt rart for meg. Årstidene er da en del av året. Og da mener jeg til faste datoer. For meg begynner våren 15. mars. Helt uavhengig om det er snøstorm eller tropevarme. Uansett går vi utvilsomt den gode, lyse tiden i møte nå. Måtte den bli lang og deilig!

Bilde: Hanabi

Da jeg gikk på gymnaset på begynnelsen av nittitallet, viste engelsklæreren oss en filmatisering av en roman som heter “Fluenes Herre”. En sånn passelig bra film. Det var et par scener som festet seg inni hodet mitt. Men den kom ikke inn på topplisten over mine favorittfilmer. Ikke i nærheten en gang. Så derfor tenkte jeg ikke noe mer over romanen den var bygget på. Jeg var ikke interessert i å lese en sånn passelig bra roman. For jeg tenkte jo at boken ville være omtrent som filmen. Dessuten visste jeg jo hvordan det gikk. And that’s a showstopper.

Her er hva den handler om:

Fluenes herre er historien om en flokk skolegutter som strander på en ubebodd koralløy etter et flykrasj. De velger en leder, Ralph, som forsøker å skape et samfunn med faste regler og oppgaver for hver enkelt. Men Ralphs samfunn går til grunne i rivalisering og barbari. Det som en gang var en flokk vanlige gutter, blir til en bande primitive villmenn.

Siden den gang har boken dukket opp flere ganger. Av en eller annen grunn. Etter hvert ble jeg også klar over at forfatteren William Golding fikk Nobels Litteraturpris. Så dukket den opp på lister over “verdens beste bøker”.

Så da “Fluenes Herre” lyste mot meg fra en bokhylle på biblioteket her om dagen, bestemte jeg meg for å lese den. Til tross for at jeg kjente slutten.

Jeg leste den på to dager. En fantastisk spennende og interessant bok. Og “velkommen etter” vil sikkert mange si. Jeg kan bare skylde på en velmenende engelsklærer som “hindret” meg i å lese den tidligere.

Som du sikkert gjetter, er boken mye bedre enn filmatiseringen. Filmen kan på ingen måte måle seg, og er ikke mer enn en vag illustrasjon av den originale historien. Innholdet avviker dessuten i så stor grad at de nesten ikke kan sammenlignes.

De som har lest romanen vil nok være enige med meg i at den er ganske så moraliserende. Men samtidig forsøker den å peke på hva det er som gjør at “siviliserte” mennesker kan forvandles til “villmenn” når de rette omstendighetene er tilstede. Golding vil ha dette til å være noe som medfødt og en form for iboende ondskap i alle mennesker.

Med alle kriger og folkemord som har foregått, og fremdeles pågår, vil jeg si at boken fremdeles er høyst aktuell. Selv mer enn 50 år etter at den ble skrevet.

Hvis du synes sosialpsykologi er interessant, eller hvis du bare er ute etter en veldig spennende og lettlest historie, eller begge deler, er dette neste bok. Hvis ikke vil du sikkert angre på at du ikke leste den tidligere, den dagen du omsider henter den hjem fra biblioteket.

PS: Det er laget to filmatiseringer. Vi så den som ble laget i 1990. 1963-versjonen skal være bedre.

Si hei til hagenissen designet av Philippe Starck. I plastikk for sikkerhets skyld. Interiørdesigneren mente at dette var en trendy og ironisk ..ehm.. skulptur.

Ok. Hagenissen er kanskje det fremste eksempelet på kitsch som finnes, så jeg ser ironien (siden Starck er en veldig anerkjent designer), men jeg tror ikke denne interiørdesigneren skjønte helt at ironien ligger i at hun faktisk kjøpte den. Hun kjøpte den fordi hun visste at det var Starck som hadde designet den, og dermed trodde hun at den er noe annet enn det den er.

Det skal også nevnes at nissen er en del av en serie bestående av to hagenisser og et lite bord utformet som en trestubbe. I plast alt sammen. De koster rundt 1500 kroner per del dessuten.

Jeg er sikker på at Starck har fått seg mange gode lattere av denne geniale saken. Om enn kanskje i smug for ikke å fornærme sine kunder. Stjerne i boka.

I kveld scoret Jens stort da han var hos Grosvold. Han har i grunnen alltid virket som en ganske likendes kar, til tross for politisk ståsted, men litt imponert ble jeg over at han gjerne ser både Sopranos og The Wire på dvd. Fem episoder i slengen sammen med sønnen er hva han godt kan kalle kvalitetstid. Slik bruker han tiden sin når han en sjelden gang har fri på en lørdag. Det er statsministeren sin det.

Bilde: Harry Wad

Jeg prøver å lære meg til å leve i nået, men likevel kan jeg ikke la være å tenke litt på at det bare er 54 dager igjen til våren. Bare litt over en måned altså. Nesten sånn at jeg må gå og finne fram strandstolen med en gang.

Men jeg kan skrive om en litt morsom nyhet da. Kina har nemlig forbudt bruken av plastposer (kjent som “påsær” her i Sandefjord). Det er BBC som melder dette. Da dreier det seg om typen handlepose, hvis jeg skjønner det riktig. Myndighetene begrunner dette med at et overforbruk av plastposer har resultert i alvorlig forbruk av energi og ressurser, samt skapt mye forurensning. Dette er vel de samme kameratene som smekker opp et nytt kullkraftverk i uka, er det ikke? Vel, et sted skal man begynne. Og alle monner drar, eller noe slikt. Heia Kina!

Jeg sutrer ikke altså, for dette er egentlig et godt tiltak. Etter hva jeg kan huske å ha lest så går det faktisk mye energi til for å produsere disse posene. Og de er heller ikke så resirkuleringsvennlige. Det er klart det er litt pes, men vi hadde nok vent oss til å ta med handlenett til butikken etter hvert også. Akkurat som alle aksepterer røykeloven.

Fargen skal være en god representant for den gjeldende fargeretningen innen fashion, kosmetikk og hjemmeinteriør.

“Som en refleksjon av samtiden trekker Blue Iris sammen det pålitelige aspektet av blått med en understreking av en sterk sjelegranskende fiolett tone. Emosjonelt er den forankrende og meditativ med et hint av magi.”

Ja, ja. Jeg synes den er riktig så fin i alle fall.

Bildet av en irisblomst er lånt fra joebarrphotographer.com